Et nytt EU-direktiv om lønnsåpenhet kan endre lønnspraksisen til mange selskaper dersom Norge tilpasser seg EU regelverket, noe som er høyst vanlig. Den store endringer gjør at alle ansatte har rett til å få innsikt i hvordan deres egen lønn står i forhold til andres i tilsvarende stilling.
Når Norge innfører EU-direktiv om lønnsåpenhet blir det blir viktig å kunne vise til objektivt hvordan en ansatts lønn er bestemt og hvilke kriterier som ligger til grunn. De selskaper som ikke kan dokumentere hvorfor en lønn er satt til et bestemt nivå kan bli pålagt å tilbakebetale lønn dersom en ansatt har fått for lite betalt i forhold til andre i tilsvarende stilling.
De selskaper som ikke har en struktur over hvordan lønninger skal settes kan komme til å få utfordringer og risikerer bøter, og å måtte etterbetale lønn til de som har for lav lønn. For å overholde et maksimumavvik på 5% vil justeringer kunne kost mellom 0,5% til 1,0% av lønnskostnadene til selskapet. Dette burde ikke være avskrekkende sett i forhold til hva det vil kunne koste med bøter og krav om etterbetaling.
Utfordringer ligger i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på 13%.
Det anbefales å tilrettelegge for dette ved å sette opp klare lønnsmatriser med hvilke kompetanser, erfaringer og ansenitet som skal til for å bli plassert i en spesifikk lønnskategori. Bonus og incentivordninger kan også brukes til å gi belønning til de ansatte som leverer best resultater, og motivere til å bli værende.
